Gjeld ved samlivsbrudd: hvem skylder egentlig hva?

Et samlivsbrudd river sjelden bare i følelsene — ofte ligger det et nøste av felles lån, kredittkort og regninger som ingen har hatt full oversikt over mens alt gikk fint. Her er hovedreglene for hvem som faktisk skylder hva.

Dette gjelder deg hvis …

• Du og en tidligere partner har felles boliglån, kredittkort eller andre lån med begge som låntakere.
• Du er usikker på om du er ansvarlig for gjeld som bare partneren tok opp.
• Dere skal dele opp økonomien og trenger å vite hva som faktisk følger banken, og hva som er en intern avtale mellom dere.

Hovedregelen: gjeld følger avtalen, ikke sivilstanden

Den viktigste tommelfingerregelen er enkel: det er den som har signert kredittavtalen som er ansvarlig overfor banken eller kredittgiveren — ikke ekteskapet eller samboerskapet i seg selv. Giftet eller ikke, det avgjørende er hvem som faktisk står som låntaker eller medlåntaker på den konkrete avtalen.

Dette gjelder uavhengig av om dere var gift, samboere, eller om pengene faktisk ble brukt til noe dere begge hadde nytte av. Banken ser på avtalen, ikke på hvem som bodde hvor.

Felles boliglån: den vanligste knuten

Boliglån er ofte den klart største posten, og det som skaper mest hodebry etter et brudd. Står begge som låntakere, hefter begge for hele lånet overfor banken til en av to ting skjer:

1. En av dere overtar boligen og lånet alene, og banken godkjenner den ene som eneste låntaker etter en ny, selvstendig kredittvurdering.
2. Boligen selges, og lånet gjøres opp i sin helhet med salgssummen — resten (overskudd eller gjenstående gjeld) fordeles mellom dere etter avtale eller sameieloven.

Klarer den som vil overta boligen ikke å bli godkjent alene hos eksisterende bank — fordi inntekten ikke strekker til for hele lånet på egen hånd — kan refinansiering hos en annen bank eller gjennom en formidler være verdt å undersøke, siden ulike banker vurderer betjeningsevne noe forskjellig:

Felles kredittkortgjeld og smålån

Kredittkort står normalt i én persons navn, selv om begge har brukt det i praksis — her er regelen enklere: kortholderen er ansvarlig, uavhengig av hvem som faktisk handlet på kortet. Et samlån eller en felles kredittlinje derimot er akkurat som boliglånet: begge er fullt ansvarlige for hele beløpet hos banken, uansett hva dere avtaler internt.

Har en av dere kredittkortgjeld som egentlig bør vært delt rettferdig, er det normalt noe dere må løse i det samlede økonomiske bruddet — gjennom avtale om kompensasjon et annet sted, ikke gjennom banken.

Praktisk sjekkliste etter bruddet

1. Gå gjennom alle lån og kredittkort og noter hvem som faktisk står som låntaker/kortholder på hver avtale.
2. Sjekk din egen gjeld og kredittscore med en gratis gjeldssjekk — mange har ikke full oversikt over hva den andre har tatt opp i løpet av samlivet, og omvendt.
3. Avklar fellesgjeld skriftlig — hvem overtar, hvem betaler ned, og hva skjer hvis en avtale ikke følges.
4. Søk banken om å ta ut en av dere som låntaker der det er aktuelt, så fort den praktiske løsningen er bestemt.
5. Si opp felles kredittkort og kredittlinjer dere ikke lenger skal dele, så ingen av dere kan belaste dem videre.

Hva hvis gjelden samlet blir for stor for en av dere alene?

Noen ganger viser bruddet at den totale gjelden rett og slett ikke er betjenbar for en person alene, selv etter en ryddig fordeling. Da er det ikke noe å skamme seg over å se på alternativene tidlig: refinansiering av forbruksgjeld kan samle flere mindre poster til lavere rente, og er gjelden varig uhåndterlig uansett, er gjeldsordning den lovfestede siste utveien.

Oppsummert

Gjeld følger avtalen og den som har signert — ikke sivilstanden. Står begge på et lån, hefter begge fullt overfor banken uansett hva dere avtaler internt. Få oversikt over din egen gjeld tidlig, avklar fellesgjelden skriftlig, og søk banken om å ta ut en av dere der det er aktuelt. Tilbake til forsiden for flere guider om gjeld og privatøkonomi.